hits

«Tenk at du skulle ende opp som modell, du som var slik et stygt barn! «

MY STORY. ( av Synnøve Sorthe som driver konseptet VIP jentekvelder - her er sesongens event )

Hva er grunnen til at jeg tok de valgene jeg gjorde i livet mitt?
Hva var  DRIVKRAFTEN som fikk meg til å ta mine valg ,og som gjør meg til den jeg er i dag?

Jeg har alltid hatt mål i livet, tanker og ambisjoner om hva jeg skulle gjøre «når jeg ble stor».

Som 4- åring ville jeg absolutt se hvordan en sjef så ut, og jeg fikk hilse på sykehusdirektøren her i byen. Etter møtet ble jeg visstnok litt betuttet, og proklamerte at frisøryrket sikkert var bedre!

 
 

På skolen var jeg interessert i de fleste fag, lærenem og gjorde det bra. Min «frøken» på barneskolen var ei skjønn dame, som ga meg mye god oppfølging og inspirerte meg til å stå på. Jeg var typen som leste til prøver, og fikk et kick av å få gode karakter.

Jeg var minstemann i en søskenflokk på tre, og det ble forventet at jeg skulle klare alt selv og prestere. Mine venninner fikk gaver og penger når de gode karakterene kom. Jeg fikk belønning i form av gode tilbakemeldinger fra min kjære frøken.

Idrett ble jeg tidlig interessert i, og håndball og dans ble min greie. Konkurranseinstinktet var stort, og jeg var aktiv til gutteinteressen tok overhånd i 16 års alderen  J

Med gode resultater på skolen og på idrettsbanen skulle jo tro  alt var ganske bra, ikke sant?
Men nei,  fra 10-11 års alderen ble ting vanskelig for meg, og jeg tror mange kan kjenne seg igjen her.

 Jeg utviklet meg fort, var den høyeste i  klassen av alle jentene;  en tynn, lang ,rar ting, med et ansikt fullt av kviser. I tillegg ble jeg dratt med til frisøren og snauklipt, jeg så ut som en sint gutt!
Flaggstang og kvisetryne ble jeg kalt mange ganger.
I motsetning til skolens, yndige, små, vakre jenter som alltid smilte og var enige med alle, var jeg en bestemt, sikkert ganske trassig jentunge med meningers mot, og lite pen i tillegg.

 

Dette er faktisk det eneste bildet jeg greide å finne fra denne alderen..bare det sier sitt. Jeg HATET å bli fotografert!


Fant noen bilder til etter intens leting: kortklipt guttesveis og i en typisk situasjon i famileselskap: med nesa i et blad.

Sommeren jeg fylte 13 år, på "grisefest" på Mallorca. Snart klar for ungdomsskolen.

Jeg kunne endt som mobbeoffer, men jeg hadde selvtillit fra noen få viktige ting i livet mitt.
Jeg var skoleflink og god i idrett, og jeg hadde noen mennesker i livet mitt som løftet meg opp. Det ga meg kraften til å stå imot til en viss grad.

En person gjorde en enorm forskjell for meg som 13 åring og videre i ungdomsskoleårene, og jeg er evig takknemlig for denne mannen.
Det året jeg begynte på ungdomsskolen, var mine foreldre nyskilte og det var ikke så lett. Jeg var spent på ungdomsskolen, men følte meg som verdens styggeste og hadde null selvtillit når det gjaldt utseende. Den gamle vaktmesteren på skolen, som hadde vaktrommet sitt like ved hvor vi elevene var i friminuttene, ble min gode venn.

Han så meg.

Han støttet meg gjennom vanskelige ting hjemme, og fikk opp selvtilliten min litt etter litt.
"Du er sånn ei flott og flink jente" sa han. Jeg skjønte ikke hvem han snakket om en gang.

Som 13 åring hadde jeg et enormt behov for å bli sett og verdsatt . Denne gamle mannen gav meg en stor lærdom som jeg har tatt med meg videre i mitt liv om viktigheten av å se andre mennesker og anerkjenne de for den de er.

En annen viktig hendelse skjedde meg den høsten jeg fylte 13 år, som faktisk forandret både meg og de valgene jeg senere tok:

Jeg ble spurt om å være modell for en klesbutikk!

 


 

Jeg tror det ble det største jeg hadde opplevd frem til da, og jeg blomstret!
Ingen toppkarakterer eller uttak på bedre håndball lag kunne toppe seg med hva dette gjorde for meg. Ingen, kanskje bortsett fra min bestemor, hadde noen gang kalt meg pen.

Og her må jeg hoppe litt frem, og sitere en litt «fisefin»  nabodame fra stedet jeg vokste opp.
Da jeg senere var modell i eget modellbyrå, kom hun bort til meg etter et moteshow  og sa med pipete, overlegen stemme:  «Tenk at du skulle ende opp som modell, du som var slik et stygt barn! «

 



Tilbake til ungdomsskolen:

 

Jeg fortsatte å være modell for en lokal klesbutikk av og til, vi hadde moteshow  på fritiddsklubben, og selvtilliten min vokste. Noen kjærester fikk jeg også J

I mange år hadde jeg drømt om å oppleve verden, og som 17 åring flyttet jeg til Usa som utvekslingselev. Jeg hadde allerede forhørt meg om modellmuligheter, og meldte meg på en modellskole. Jeg grein meg til å få pengene fra min far husker jeg, det var faktisk en dyr skole som gikk over et halvt år, og senere har han uttalt at det var de mest fornuftige pengene han noen gang hadde brukt på meg !



Min kjære vertsfamilie, som jeg fremdeles har nær kontakt med !

Dette året mitt "over there"var utrolig lærerikt både på det personlige plan og for min modellkarriere, og historier derfra kommer jeg nok til å dele etter hvert.




 

Jeg får prøve å ta kortversjonen av hva som videre skjedde:

Jeg jobbet mye som modell dette året i Usa, og ble også tilbudt videre samarbeid med et modellbyrå i California.


 

Men jeg var forelsket, og hadde en kjæreste hjemme som jeg hadde vært adskilt fra i et helt år. Så jeg valgte å reise hjem, og senere så giftet vi oss og fikk 2 barn sammen.


 

 

Høsten 1987 var jeg tilbake i Ålesund etter året i USA, og egentlig proppfull av amerikansk selvtillit og en følelse av at jeg kunne ta verden med storm. Året hadde gjort meg godt, styrket meg og gitt meg troen på at nettopp det kunne gjøres. Jeg tok runden i Oslo til modellbyråene, med en mappe full av modellbilder og enormt med pågangsmot, og ble akseptert og kom i modellarkivet. Oppdrag fikk jeg raskt.  Men jeg bodde jo et stykke derfra, og hadde ønsker om å sette i gang med modelljobbing her hjemme også.

Da kom tanken om eget modellbyrå. 15 oktober 1987 var datoen for det første moteshowet, og i år er det faktisk 25 år siden!

Denne høsten var jeg også finalist i Årets Fotofjes ( den tids TOP MODEL konkurranse), og her om dagen fant jeg banneret til FRØKEN ÅLESUND som jeg vant. Morsomme opplevelser, som jeg kan fortelle om i andre innlegg J





Jeg gikk fremdeles på videregående skole, og jobbet aktivt ved siden av skolearbeidet.  Etter fullført eksamen, hadde jeg planer om videre utdanning, søkte skoler og kom inn.
Min store plan var å utdanne meg i retning mediabransjen, og slagplanen var klar. Ulike studier i norsk, samfunnsfag, sosialøkonomi og  internasjonal politikk, slik at jeg hadde kunnskap å formidle i en evt. mediajobb.

Men veien blir til mens man går, og jeg har tatt en del viktige valg på veien som har ført meg på andre spor. Og levd etter regelen:

Det er bedre å angre på noe man gjorde, enn å angre på at man aldri gjorde det.

Det ene valget mitt om å droppe studier i sosialøkonomi på Blindern  til fordel  for en tilværelse som fulltids selvstendig næringsdrivende med eget modellbyrå, husker jeg godt.
Så godt at jeg husker rommet jeg sto i når det skjedde:  detaljene på tapeten, luktene, solstrålene som skinte inn vinduet.

Jeg husker ordene mine :  Det er bedre å angre på noe man gjorde, enn å angre på at man aldri gjorde det!

 Så tok jeg valget.

 
 

Om jeg har angret noen gang?

Jeg må innrømme at jeg noen ganger har tenkt på hvordan livet hadde vært om jeg ble igjen i Usa og forsatte modelljobbingen.  Av og  til har jeg også  følt meg mindre verdt fordi jeg ikke har fine papirer fra universitetet. 
Men de tankene har bare vært innom i noen sekunder, for så å forsvinne.

Jeg har minner og erfaringer som har gitt meg et innholdsrikt  liv, og som jeg går videre på ferden med.  De erfaringene jeg har fått , både på godt og vondt, tror jeg gjør meg godt rustet til å stå på videre, for mine egne drømmer og mål med livet mitt.

Og de erfaringene  jeg har , gjør meg bedre istand til å formidle videre det jeg ønsker;

Å bygge opp selvtilliten og selvfølelsen til voksne damer som har «mistet» litt av seg selv, hjelpe de til å finne gløden igjen og vise frem SVANEN i seg, som kanskje har vært overskygget av en sliten, "grå mus" som har skiftet babybleier litt for lenge.

Om jeg kan hjelpe en ung jente på 13 år, som er slik jeg engang var: uten tro på seg selv og sin hengslete kropp eller kvisete ansikt, ja da har jeg oppnådd noe som betyr enormt for meg!

Og det er vel det som har gitt meg aller mest i de årene jeg har jobbet med modeller og modellkurs. Tilbakemeldinger fra jentene selv og foreldre på at jeg hjulpet deres unge datter til å se sin egenverdi,  til  å slutte å sulte seg, til å  la være  å se ned i bakken av mangel på mot til å se folk i øynene og være stolt av seg selv,  og begynne å smile til sitt eget speilbilde.

Dette vil jeg forsette med !

 

 

 




 

----

 

 

 

 

 

41 kommentarer

05.04.2012 kl.21:45

Fantastiske du, Synnøve!! Ej he kjent dej sida du starta som modellmamma/Piaf i Ålesund, og ej kan skrive under med dobbeltstrek på at du he gjort mooonge både unge og eldre, jenter godt. Du he ei eiga evne til å sjå det vakre i oss alle, og å formidle det i ord og holdninga. Kjempekjekt å ha vore en øøørliten del av ditt engasjement. Takk for at DU e du <3

laila jensen

05.04.2012 kl.21:47

Gratulerer med fantastisk blogg! Så utrolig flott, og du skriver så personlig og fint. Og inspirerende. Vi kjenner oss igjen som den som ikke passer inn, eller som føler vi må bevise at vi er bra nok, når sannheten er vi er født perfekte oss, slik vi skal være!! Takk og lov for deg Vennen, du er min kjære venn og søster, og jeg ønsker bloggen og deg lykke til. Jeg vet du vil nå målet ditt og hjelpe alle de unge som føler at de ikke er bra nok, når de er det :) Klem
Du var ikke noe stygg i det hele tatt, du har vært pen fra dag en, i følge bildene :)

Du er en stor inspirasjon for mange, stå på!

AltOgIngenting

05.04.2012 kl.23:34

Det at voksne folk kan si noe slikt - er helt håpløst.

Fortsett med det du gode arbeidet du gjør :)

Og ha en riktig så fin kveld - i hvert fall det som er igjen av den :)

isabella emblem kjerstad

05.04.2012 kl.23:36

Fantastisk. Du er flink Synnøve. Jeg gråt når jeg leste. Jeg er stum og målløs, du har opplevd mer enn jeg visste. Du er en klok,og vakker kvinne. God bless. Regards Isabella.

Unni Takseth

05.04.2012 kl.23:50

Dela dette diktet som ligg på bloggen min, med dei som vil lese. Akkurat dette diktet passar so utruleg godt til det Synnøve formidlar i alt ho gjer:ho SER andre <3

http://ordleiken.blogspot.com/2012/01/livberging.html?spref=fb

Janne-Lise

06.04.2012 kl.08:47

Gratulerer med plassen på blogglista :) Jeg synes du har en flott blogg og en gjør seg noen tanker når en leser. Ønsker deg en god påske og gleder meg til å følge deg videre.

hilsen Janne-Lise

Helensaevik.blogg.no

06.04.2012 kl.21:27

Fantastisk!!! Heier på deg modellmamma'n min<3

Linda

06.04.2012 kl.21:50

Dette er en fantastisk historie, glad du vil dele den med oss;))) har sett masse av arbeide ditt å digger det ;))) Du er så utrulig dyktige;))) heia masse på deg klem Linda

Danny

06.04.2012 kl.22:48

Du er en inspirasjon!... Kunne du sendt det innlegget til meg på dnpost@live.no - Ettersom om du ønsker det... Vil gjerne ha det som et leserinnlegg på bloggen min! Du er ufattelig en stor inspirasjon for mange!...

www.dnpost@live.no

Katarina Rød

06.04.2012 kl.22:50

Utrolig bare å lese det du skrev nå! :) Jeg tror egentlig de fleste jenter over 1.75 føler seg litt ille til mote. Jeg føler meg sånn selv også der jeg går sammen med jenter på 1.60 iført høye hæler uten å bli et hode høyere enn guttene. Jeg er missunnelig av og til, det skal jeg innrømme. Jeg er av den typen som er fornøyd med meg selv - helt til at jeg ser meg sammen med noen. Helt til jeg sammenligner meg selv med andre. Kan jeg bare spørre hvor høy du er? :) Haha, folk skjønner det sjelden, men jeg får liksom litt bedre selvfølelse når jeg vet at det er folk på min høyde også ;)

Zhyaan

07.04.2012 kl.01:07

Wow, dette var et kjempefint og inspirerende innlegg! Og du var og er vakker!! :)

anea

07.04.2012 kl.01:24

gla i deg, hihi

07.04.2012 kl.11:35

Ååå! så fint innlegg:) men det er en ting jeg lurer på, modellmamma, hvor kommer det fra da? ble du mor tidelig eller noe sånt?:)

Modellmamma Synnøve Sorthe

07.04.2012 kl.12:22

Tusen takk :)
"Modellmamma" er hva pressen ynder å kalle kvinner som oppdager og admininstrerer andre modeller, og driver modellbyrå. Det er ikke så mange av oss her i landet, og jeg har altså blitt kalt det i 25 år. Jeg startet mitt eget modellbyrå som 18 åring. Står litt om nettopp det i det første innlegget i bloggen :)

d 0 n i

07.04.2012 kl.15:29

Fin blogg !

Jeg leser din blogg !

http://d0ni99.blogg.no/1333739844_jeg_leser_din_blogg_.html

ladyisabell

07.04.2012 kl.15:32

nydelig Blogg, er Fast leser <3<3<3 du er nydelig da, Stikkk Gjærne innom min og Komeeenter:)
sykt fin blogg! Du er nydelig! :) <33

Eirin

07.04.2012 kl.15:38

Ååh, så fint innlegg! kos deg i påsken :D

solveigfjell

07.04.2012 kl.15:50

Så fint skrevet! Nydelige bilder:)

zanetalife

07.04.2012 kl.15:53

Kjempe fint skrevet, og rett og slett utrolig fint innlegg! :-)

Elisabeth <3

07.04.2012 kl.15:58

Et fantastisk innlegg!

Jenny Eliassen

07.04.2012 kl.15:59

Kjempe bra skrevet og du har innerst inne alltid hatt god selvtillit ellers hadde du ikke tatt valgene du har gjort ;) Jeg følte meg litt på sammen måte en stund, ikke at jeg var stygg men at jeg var mindre pen en den jenta alle likte, så når mamma fikk en telefon fra Polhem Pr som lurte på om jeg og noen venner ville gå modeller på en visning følte jeg meg helt utrolig glad, den dagen ble jeg et nytt menneske, jeg fikk ikke bare gå catwalk med Linni Meister (med Se og hør tilstede) jeg kom på tv2 og senere den dagen så jeg både kongen, Madcon, statsministeren, Kronprinsparet, Sissil Kyrkjebø(?), og enda mange fler folk. Jeg synes enda ikke at jeg er penere enn den peneste jenta men jeg har opplevd noe fantastisk med mennesker jeg er glad i og det kan den peneste jenta aldri ta fra meg ;) !

God påske til deg og dine ;)

Linda Haukaas

07.04.2012 kl.16:03

Du er alldeles nydelig, og jeg har selv slitt meg å blir kalt stygg som liten... fack de som ikke har annet å bry seg om hehe. Ha en fin dag videre skjønne deg!

sara

07.04.2012 kl.16:09

herlighet! fantastisk tekst! noe jeg reagerte på med en eneste gang jeg så det, var at nabodamen kalte deg for et stygt barn. Ingen er stygge, og man kaller aldri et barn for et stygt barn. Det kan jo ødelegge selvtillitten! Herregud. Men uansett, du er fantastisk vakker!

15årig jente :)

Karin Pedersen

08.04.2012 kl.10:42

du er fin!!!

11.04.2012 kl.10:43

Gratulerer med kjempe fin blogg Synnøve ! Du skriver så personlig og flott !! Fin dag til deg :-)

Victoria

13.04.2012 kl.00:31

Koselig å lese historien din! Du er supernydelig og jeg skjønner godt at du har kommet så langt som du har! Lykke til videre, kanskje vi sees om ikke lenge :)

Janne V. Moen

04.05.2013 kl.19:28

For ei flott dame du er. Tusen takk for at du delte dette. :)

Geir Sivertstøl

08.09.2013 kl.00:17

Flott historie du deler her, Synnøve! Dette er en historie som garantert vil oppmuntre andre unge jenter til ikke å se ned på seg selv, men oppdage sine egne talenter og egenskaper og ha tro på disse. Du har kjempet og vunnet - vi trenger flere slike!

Lykke til videre!

Modellmamma Synnøve Sorthe

08.09.2013 kl.12:32

Geir Sivertstøl: Tusen takk Geir! Jeg håper inderlig jeg kan påvirke unge jenter til nettopp det du sier, at min historie kan være en inspirasjon . Ønsker deg en fin dag :)

Anna årvik

08.01.2014 kl.16:53

Du er og var utrolig pen! Ser mye likt på Anea og deg der ❤️

Mikaela

17.03.2015 kl.14:09

«Tenk at du skulle ende opp som modell, du som var slik et stygt barn! «

Hva er det for noe og si!? At folk skal være frekk og spydig mot andre slik at de føler seg bedre er rett og slett forkastelig! Har du noe negativ og si om andre, Hold heller kjeft! Få frem snille og positive ord i stede! Jeg synes du var søt som liten, fantastisk flott som ungdom og enda flottere nå! Stå på og til hel**** med alle negative og frekke personer! :)

Elisabeth Hole

27.08.2015 kl.15:39

Super lesing!

Tusen takk!! :)

Har i alle år hatt dårlig selvtillit, manglet venner til tider, gått alene, sett ned i bakken, blitt utstøtt og sett ned på.

Mamma`n min så dette til slutt og ville gi meg en selvtillits boost.

Hun sendte meg på modellkurs hos deg på Pjaf,.. dette er ei halv levetid for meg siden nå.

Jeg var vel den gang ca.13-14 år.

Det gjorde godt å bli sminket opp, fikset håret på og gå motevisning på catwalken, og i tillegg til det så ble vi tatt bilder av av en fotograf.

Det var vel første gang jeg synes jeg hadde settet "pent" bilde av meg selv, og var veldig stolt over de bildene. :)

Bare de små vendingene du tok oss med på gjorde noe i hodet mitt og i hjertet mitt selv om det lå skjult langt inne.

Idag er jeg 30 år, kan ikke skryte på meg noe god selvtillit, men den er myye bedre enn den var.

Har ennå problemer med å se folk inni øynene.

Viss jeg legger merke til at noen ser for lenge på meg, føler jeg med ubekvem og rar.

Men i forhold til for 15-17 år siden, så går jeg nå med hevet hode, jeg ser ikke lenger bare ned i bakken.

Jeg har flere meninger jeg tørr å ytre, tørr å prøve å feile litt mer.

Takk for at du gir unge jenter med dårlig tro på seg selv en slik selvtillit og livs boost som du ga meg den gangen. <3

Stå på Synnøve. :) <3

Du var ei vakker jente den gang og du er en vakker kvinne nå både på innsiden og utsiden. :) <3

Modellmamma Synnøve Sorthe

28.08.2015 kl.09:12

Elisabeth Hole: Kjære Elisabeth, så godt det gjør å få slike tilbakemeldinger. Du og din opplevelse av mine kurs den gang, og nå også, er grunnen til at jeg holder på med det jeg gjør. Å få bidra til å gjøre en liten forskjell for noen, få de til å holde ryggen rakere og være stoltere av seg selv, gladere i seg selv og se seg selv i speilet og smile mer også.
Sender deg en god klem,, og ønsker deg alt det beste fremover <3

Adtrid

28.08.2015 kl.11:48

Kjempe flott👍eg hadde ein så god opplevelse sjølv .har aldrig likt att noken tek bilde av meg .syns altid alle andre er fine og eg ser ikkje ut .men første gangen eg var på kurs med deg .er første fangen eg syns eg var heldig på bilde 😀hugsa eg sa det .er detta meg ? du gjer sann trygghet i mange på måten du snakka til oss og bekka oss opp synnevø :) smitta over med din flotte sjølvtillit 👍takk for fine kurs og bilde eg har fått .kjem gjerne på fleire kurs med deg 😜😀

Modellmamma Synnøve Sorthe

28.08.2015 kl.12:59

Adtrid: Tusen takk for brev fra deg, så godt å høre at dette var noe som du fikk en slik positiv opplevelse av <3 Du er hjertelig velkommen til å være med på flere kurs, det hadde vært hyggelig å se deg igjen :)

Odd S

16.11.2016 kl.01:06

Jeg har et bilde av Ruben i barnehagen, som du er kunstneren bak.

Det er det fineste bilde jeg har. Takk.

Du anbefales alltid når noen spør etter den beste fotografen.

Fra første gang jeg så deg og til dagen i dag: Du er nydelig både inni og uttapå.

Og det ser ut til å fortsette mange år til :)

Ønsker deg all lykke videre, vi er mange som er stolt av deg.

Modellmamma Synnøve Sorthe

16.11.2016 kl.18:40

Odd S: Tusen takk, så utrolig hyggelig å høre :)

Linda Westgård

22.03.2018 kl.12:48

Så sårt, men likevel fint å lese ♡ Du skulle reist rundt og kurset unge jenter i selvtillit ♡ Har ei på 15 som virkelig hadde trengt det, og hun er vakker 😍

Modellmamma Synnøve Sorthe

22.03.2018 kl.13:22

Linda Westgård: Tusen takk <3 Ja, jeg vet, de unge jentene ( og guttene? ) går ofte gjennom en tøff tid , slik jeg gjorde. Det er mange mødre som tar med døtrene sine på kveldene mine, kanskje det hadde vært noe for dere to?

Skriv en ny kommentar

Modellmamma Synnøve Sorthe

Modellmamma Synnøve Sorthe

49, Ålesund

Synnøve Sorthe, Gründer av Piaf Modeller og Synnøve Sorthe Photography,
«Modellmamma» siden 1987 for modeller i ALLE varianter, unge, gamle, tynne og tykke.
Utdannet Makeup artist og stilkonsulent, Kursholder innen MAKEUP, BLI-NY OG MODELLKURS, med mål å få deg til å FØLE DEG VEL, TRO PÅ DEG SELV, OG SETTE PRIS PÅ DEG SELV! Lidenskapelig opptatt av FOTOGRAFERING, og gjorde det til jobben min også. På fritiden er jeg stolt og engasjert MAMMA, ivrig skikjører , interessert i KUNST OG KULTUR, og SAMFUNNET vi lever i. Evig optimist, engasjert i mangt og mye, kreativ idèskaper og med disse formålene for bloggen min: Formidle budskap som er både holdningsskapende, inspirerende og lærerike. Bloggen vil vise frem både nye MODELLER og «VANLIGE FOLK» i klær fra butikker jeg samarbeider med. Lærerike TIPS om tema jeg har kunnskap om, eller vil formidle fra mine inspirasjonskilder. Om jeg kan hjelpe akkurat DEG til å SKINNE, STRÅLE og FØLE DEG VEL er jeg fornøyd med dagen min! Les mer om meg i bloggens første innlegg.

Kategorier

Arkiv